Molladalen er vår alles kronjuvel! Trafikken i dalen øker stadig, både av klatrere og fotturister, med og uten telt. Enkelte behov har vi alle med jevne mellomrom og det er sjølvsagt kjedelig om det skulle ligge kamar bak «kvar ein stein»..
På årsmøtet vart dette nevnt bekymringsfullt og det er for alles interesse å prøve å finne ei god, og gjerne enkel løysning.
Har du innspel så kommenter i kommentarfeltet under slik at vi får ein debatt rundt temaet.
Kjør bæsjedebatt!
Ei løsning er å skrive om do løsningen som er vanlig i Amerika, nemmelig å drite i en to posers greie. For så å bære dritten ut. I så fall må «cat bag» eller lignende bli gjort tilgjengelig og etablert som Norm for klatrere i Molladalen.
Hadde vært kjekt å få en avklaring rundt dette i god tid før den nye føreren kommer, så det eventuelt kan skrives en setning om det i boka. Hiver inn noen idéer.
Forslag til do-løsninger i Molladalen:
1. Bøtteløsning:
20 l (?) spann som kan settes under et «dolokk». Når det er fullt, setter man inn ei tom bøtte og lar det fulle få stå en plass for å kompostere eller direkte tømmer det en plass for å kompostere/forsvinne.
Idéen med så små spann er at de tømmes etter behov, mulig å ha noen gummihansker liggende der en plass for å gjøre det mindre kjipt. Er det realistisk at det blir tømt etter behov?
2. Hull-løsning:
Grave to større hull i bakken. Bruke det ene til det er fullt, så flytte «dolokket» over på det andre hullet mens det komposterer i det første (en gang årlig?) og forhåpentlig faller så mye sammen i det hullet som ikke er i bruk, at det er mulig å bruke det igjen neste år. Alternativet er å spa ut det som har fått kompostere en stund, da det minner mindre om bæsj når det har kompostert.
Utfordringa med dette forslaget, er at det kan være vanskelig å få til store nok hull i bakken der oppe i ura. Noen av dere som har lang fartstid i dalen som har erfaringer med hvor vanskelig dette kan komme til å bli med tanke på større steiner som evtl. må flyttes på?
3. Ikke gjøre noe. Fortsette med dagens praksis om det er urealistisk at et dosystem blir vedlikeholdt.
Noe av utfordringen er at vi ikke har noen oversikt over hvor mange som kommer til å bruke det, derav er planlegginga av kapasiteten vanskelig. I tillegg er det en del av klatrerne som besøker Molladalen som velger å ha camp nede ved vannet, så da er jo en doløsning oppe ved steinen ikke så brukbart, med mindre man stikker innom på vei opp for å klatre. Å lage en doløsning ved vannet er vanskeligere, da vi må ta høyde for mange andre ikke-klatrere som overnatter der. Tror en slags skjult løsning oppe ved hola/steinen er mest hensiktsmessig, et stykke bakenfor (pga. lukt) og med litt innsynsskjerming i form av naturlige steiner/stabla steiner.
Uansett er det nok lurere om det hovedsakelig er de store ladningene som lander i et dosystem, da urin i kombinasjon med bæsj = kjipere lukt og kjappere fullt.
Et lite knippe tanker..