Tommy Skeide på et av de mange harde prosjektene på Bjørke. 7a? 7b? Meget fin linje.
Endelig ble det buldretur, det var sannelig på tide. Vi var så heldige å få storfint besøk fra yttersida. Tommy Skeide tok turen for å se på hvilke buldremuligheter vi har her i Volda og Ørsta. Etter entusiasmen hans å dømme var han interessert i å komme tilbake. Han var skikkelig gira, for å si det sånn.
Det var flere som var gira, det hører jo med når man skal klatre på stein. Entusiasmen medførte en del sending også. Først kunne de litt yngre endelig notere seg en bestigning av «Ut av hiet» (6C+) på Eikrem. Undertegnede klarte omsider å jokke seg opp etter at både Tommy og Gunhild hadde vist hvordan det skulle gjøres. Det så ikke pent ut, for å så det sånn. Det ble en del blod også. Topp stemning!
Etter at det begynte å regne flyktet vi lenger inn i landet. Destinasjonen ble Bjørke, det der er flere skikkelig harde prosjekter som står ubesteget. Alle hadde vi slitt bort flere millimeter hud på Eikrem, så forventningene var kanskje ikke de helt store. Litt regn ble det også, men det tørket snart opp da sola på ny tittet frem.
Som vanlig var de gamle eldst. Etter å ha kavet med «Man with no name for lambi» (7a) et par ganger tidligere, hadde jeg selv et brennende ønske om å gå bulderet. Det skjedde først etter å ha blitt inspirert av sterke klatrere. Både Tommy og Åsmund viste stor styrke og sendte bulderet irriterende enkelt. Etter å ha blitt servert en fin beta gikk det for meg også, og det ble feiret med et skikkelig jentehyl. Jippi.
DETTE BULDERET SKAL JEG GÅ.
Det var inspirerende å ha med Tommy, som helt klart var den som var mest gira. Han falt fullstendig for et prosjekt som enda ikke er gått. Flyttene så ut til å sitte ganske så fort, så vi forventer at det blir sending om ikke så lenge. I alle fall skal det ikke gå så lang tid før vi tar turen til Bjørke på ny.
